Jeg burde skrive om bilen jeg måtte trekke med et tau. Og den jeg måtte dytte opp av en haug. Og om da jeg måtte hoppe inn i enda en bremseløs bil i fart. JEG KUNNE DØDD. Også om løshunden som uten noe synlig motiv oppsøkte meg. JEG KUNNE DØDD! For ikke å snakke om gitterporten som nær kvestet meg. Og etter alt dette greide jeg å mæle mobilen min halvt fra hverandre for en drøy time siden.
Jada, burde skrive om alt dette. Problemet med å blogge er at man bare har tid til det når ingenting skjer, og når ting skjer får man ikke sjansen til å sette seg ned å skrive om det. Et tillegsproblem, eller det er vel strengt tatt ikke et problem men heller en fundemental ironi – er at ingen allikevel leser denne bloggen og derfor er hele greia helt og holdent totalt meningsløs.
Så siden jeg behøver to telefoner, og den ene ikke har lenge igjen å leve utifra lydene den lager å dømme, må jeg altså kjøpe en ny en. Noen jeg alltid lytter til fortalte meg for en stund siden at dette skulle være the shit:
Så da får det bli en slik.
Hva faen er klokken tre? Jeg trodde det var morgen, dra til helvete bloggjævel jeg går og legger meg igjen.
Fluids, partikler og kollisjonskurser. Det er utrolig at jeg bare såvidt fikk til matte når jeg gikk på skolen.
Den mer spennende delen av det jeg gjør, produsere, nettverksbygge og skrike til folk i megafon – er litt på pause om dagen på grunn av et økende press for å gjøre noe som burde være klart på mandag. Men det blir bra, smooth sailing.
Er lei av å skrive, tastaturet er ekkelt. Neste får bli en vblogg.
