Da jeg i dag kokte opp en kjele med vann, helte det i en kopp, drysset i kakaopulver og øyeblikkelig tok en stor slurk, hadde det for stunden glidd bort for meg at nevnte vann nettop var blitt kokt.
Så da sto valget mellom å spytte ut i panikkangst, eller å fortsette drikke som en mann uten tanke på personlig helse og vise kokepunktet hvem som var sjef.
Så nå er jeg altså sjef, og da er det ingenting å bry seg om man har noen aldri så store brennmerker i munnhulen og oppsvulmet tunge. Det går over, men å ha chugget nedpå kakao holdende 99.61 grader Celsius kan ingen ta fra deg.
Ellers har jeg ikke gjort ne som helst i dag, som har vært helt utrolig deilig siden jeg bestandig har noe å gjøre, snakker i telefoner, reiser hit og dit, alltid i aktivitet. Men i dag har jeg bare vært hjemme hele dagen, sett tegnefilmer med søsteren min, og spist julesjokolade. Muligens begynte jeg å storyboarde en kortfilm mens vi så filmer, men bare litt…
Og nå skal jeg bare ligge i sengen resten av dagen og lese Panserhjerte som jeg fikk til jul, og som er det mest brutale jeg har lest.
Jeg må lese den NÅ, for etter nyttår setter filmproduksjonshelvetet i gang for alvor og jeg kommer ikke ha tid til å lese så mye som et ukeblad. Og jeg vil gjerne bruke disse kommende dagene til andre ting enn lesing, så… 650 sider til i morgen tidlig.
Det greier jeg.
Og denne gangen har jeg ikke gått i fella som er å faste hele dagen for å ha matlyst til middagen. Det fungerer ikke, man får bare matsjokk når man endelig setter seg, og man orker ingenting. Så i dag har jeg spist hele dagen for å holde maskineriet i gang.
Man kan ikke bare gå gjennom juleaften uten å tenke seg om lenger, man må bruke taktikk og opplærte strategier. Tydeligvis.
Men skal ikke spise enda. Først skal jeg velte juletreet. Jeg skal velte det.
